Rødvin og høst

Så var jeg plutselig i gang med glass nummer tre av rødvinsflaska mi. Det er noe magisk som skjer, i det natten siger på, klokka runder 12 og rødvinen begynner å virke i kroppen. Deilig. Behagelig. Stearinlys og Twilight Singers på anlegget. Det er høst, og det kjennes så jævlig godt. Mer røyk, mer vin. Mer musikk. Flere tanker. Enda flere tanker. Og jeg som sa at tankene mine får du aldri. Men du får dem ikke, du kan få låne dem litt bare. Det er jo en viss forskjell. Eller …? Joda, det er det.

Om jeg er alene og drikker rødvin lurer du? Det er jeg, og det finnes visst mange som stiller seg spørsmålstegn ved akkurat det. Om du er en av dem, så skal jeg si deg følgende: Det er faktisk utrolig tilfredsstillende! Tro det eller ei. Jeg tror iallefall at alle mennesker har vanvittig godt av å være litt alene med seg selv og sine egne tanker en gang i blant. Det er en god egenskap å kunne akkurat det. Og som regel, da sier jeg som regel, kommer det alltid noe godt ut av slike kvelder. Så der har du meg. Akkurat nu. Høsten snirkler seg inn dørkarmen, tett etterfulgt av natten. Og der i sofaen griper de tak i meg, min flaske rødvin og mine uendelig mange tanker.

Jeg drikker opp glass nummer tre, priser natten og tenker at jeg blir sittende til flaska er tom.